Støylsdagen 2023, Stordalen Gardsbruk, geiter, kultur, politikk, heder og ære.

Søndag 13. august var det Støylsdag på Bergstaulen støyl hos familien Stordalen.

Mamma, Mikkel og meg

Vi, Mikkel og Frøydis, er så heldige å ha praksis i SvingOm på studiet vårt i International Hospitality Management. En lærerik og spennende praksisplass med varierte og utfordrende oppgaver. Dagens oppgave var å formidle arrangementet på støylen til Barbro og Marita med sine 110 geiter og andre gode medhjelpere. Mammaen til Frøydis, Inger var også med.

Velkommen

Fremme ved Bergstaulen ble vi møtt av vakkert fløytespill ved Silje Hegg og hennes seljefløyte. Vi ble dratt inn en eventyrlig stemning som brakte oss vekk fra kjas og mas. Det er noe magisk med de tonene, som treffer deg midt i hjertet. Budeia og geitene danser liksom på setervollen foran øynene dine.

Sjova, sjefsbudeia Barbro, og Marita som har nylig overtatt drifta åpnet med å fortelle historien om gårds- og seterdrifta til familien, og om å staule på Tinn dialekt. Hun påpekte viktigheten av nettverk for å spre og dele kunnskap, blant annet nevnte hun Budeieveven som viktig. Bergstaulen ligger ovenfor Rjukan, rett ved sabotørstien, og er en avstikker fra selve SvingOm-ruta. Dette er sommerboligen til geitene, som på vinteren bor i Austbygde på Stordalen Gardsbruk. På sommeren går geitene på utmarksbeite, noe som gir en ekstra god smak på geitemelka og produktene som blir laget av den.

Støylsprisen 2023

Tre generasjoner på Bergstaulen fikk tildelt Støylsprisen 2023, de to yngste generasjonene var til stede og tok imot prisen. Juryens begrunnelse for tildelingen var blant annet støylsfolket sitt mangeårig arbeid med å ta vare på, formidle og videreføre tradisjonen med levende stølsdrift samt evnen til nytenkning. Deres målretta arbeid har gjort at de kan skryte av å ha verdens beste helfeite brune geitost. 

Familien Stordalen er opptatt av å drive ei bærekraftig drift, der de forvalter kunnskap, dyr, innmark og utmark. Ressursene skal ikke brukes opp da de bare er på lån.

Servering

På setervollen var det servering av rømmegrøt, “svivar” eller “feitegraut” som det kalles i Tinn, laget av geiterømme. Grøten kalles svivar fordi grøten er så feit at den sviver i kjelen. Det ble også servert kjøttsuppe med geitekjøtt, røkt og urøkt geitepølse, tilbehøret var “brau” som er flatbrød fra Stordalen laget av poteter. Vi var i forkant litt skeptiske til rømmegrøt av geit da vi bare hadde smakt den laget på kumelk. Studentene ble positivt overraska, dette var jo godt! Suppa var vi alle enige om at var fantastisk, geitekjøtt er en ressurs som blir benytta alt for lite. Det er bærekraftig å benytte seg av kjøttet til geita, ikke bare melka.

Ein Svivar

Rømmegrøt av geit type helfeit og god

Budeiene på Bergstaulen, Sjova og ungsjova

Barbro avslører at hun var så flau når hun så “ein sveit klump i frå Tinn” Den svette klumpen er verdens beste brunost!

Har du lyst til å besøke folk og dyr på Bergstaulen?

Stordalen Gardsbruk er geiteambasadører, og er opptatt av å bruke hele dyret som en ressurs. Horn, skinn, kjøtt og mjølk blir brukt. I tillegg er geitene skapt for å benytte seg av utmarksbeite, de er mestre i å holde utmarka åpen. Hit kan du komme på besøk, og du kan kjøpe de gode produktene de lager, også verdens beste heilfeite brun geitost. Bergstaulen er åpen fra 09.00-19.00 i sommerhalvåret. Geitene blir mjølka på morgenen og på ettermiddagen, ellers er de på beite.

Sving også gjerne innom de andre setrene på SvingOm-ruta, de finner du her.

Bønder, beitedyr og beredskap

På stølsdagen var det ikke bare stølsmat og god drikke, men også et faglig innhold. Tidligere generalløytnant Robert Mood var gjesteforedragsholder og med bakgrunn fra militæret, ga han oss viktige nøkkelpunkter på hvorfor akkurat gård og stølsdrift er viktig. Kunnskap om nærområde sitt, produksjon av mat, bruk og tilgang på verktøy og maskiner som bønder ofte har, er en svært viktig, men lite verdsatt del av Norges beredskap. Bøndene er der i krisesituasjoner, sånn som nå med ødeleggelsene etter Hans, og er en viktig ressurs for lokalsamfunnet både under og etter en krise. Fjellbønder er flinke til å utnytte både innmark og utmark for å mest mulig ut av ressursene de har tilgjengelig på eiendommen.  

Produksjon av mat og matberedskap, utnyttelse av ressurser og arbeid med å informere beslutningstakere om gårds- og stølsdrift, er temaer Tor Jacob Solberg (styreleder i Norsk Bonde- og Småbrukerlag, NBS) tok for seg på Stølsdagen. Med et synkende antall operative gårder og støler, tok han for seg den nåværende situasjonen og åpnet øynene våre for en ny tankegang rundt verdien gårdsdrift har for oss enkeltindivider. Kort sagt handler det om samhandling og fellesskap, og å endre retningen slik Solberg påpeker, der individet står sterkt, og hvor man ikke bryr seg om ting som ikke angår en selv. Endring av holdninger for å styrke bønders posisjon både blant de som er beslutningstakere og den norske befolkning.  

 Solberg forteller at på NBS' landsmøte i 2022 ble det startet arbeid med å utvikle en strategi for å skape sterkere allianser, også med utradisjonelle partnere for norsk landbruk. Norsk Bonde- og Småbrukerlag har nå et samarbeid med Fremtiden i Våre Hender, og de har funnet mange samstemte verdier og holdninger for bruk av ressursene i naturen. En mer bærekraftig bruk av klær og tekstiler er et satsingspunkt for Fremtiden i våre hender. Sammen håper partene dette kan føre til øke verdien av ull ved å bruke den til produksjon av klær istedenfor som jorddekke i grønnsakshager.  

Det ble avholdt en paneldebatt, ledet av Kathrine Kinn fra Rørtveit gard. Hvor temaet å bruke bonden som en ressurs fortsatte.  

Etter seremonien var det kaffeslabberas og kos med loddtrekning hvor det var mange fine lokalproduserte premier. Dessverre hadde ikke vi lykken med oss denne gangen, men dro likevel hjem med gode opplevelser etter en dag på staulen.

På vei til bilen stakk vi hodet inn i fjøsdøra. Der var to fornøyde gutter i full gang med melking av geiter. Melkeorgan ble satt på geitespener, og tatt av når akkurat den lyden kom. Budeia kunne fortelle at hun var arbeidsledig, gutta ordna opp.

Med fornøyde geiter og stolte unger i geitefjøset tok vi farvel med Bergstaulen for denne gangen. Takk for opplevelsen, takk for maten og takk for oss

Mikkel, Inger og Frøydis

Forrige
Forrige

På innsida av Å Camp

Neste
Neste

En bygutts slit i Blefjells Beste