Tur- og tradisjonsmat i Tinn og Numedal

Kling, lefse, lefsekling. Kjært barn har mange navn og det finnes utallige oppskrifter og varianter. Tradisjonen med bakst har gått i arv fra bestemor til datter og barnebarn i generasjoner.

Det var stort sett kvinnfolkene som sto for bakingen, og det er tradisjon at flere generasjoner baker sammen. Før i tiden ble kling stort sett brukt til rakfisk, og det ble bakt kling til alle høytider som jul, påske og pinse. I dag brukes kling hele året både som turmat, kaffemat, rakfisk og spekemat. Bruken har forandret seg, men oppskriftene er uendret og ofte en godt bevart familiehemmelighet. En ting er alle enig om, det går ikke å bake kling ved fullmåne!

I Tinn var de tidlig ute med å dyrke poteter, og poteten er en viktig ingrediens i Tinnlefsa, som også inneholder kveitemjøl, søt fløte og smør. Flatbrød eller Brau som det kalles i Tinn er laget av samalt grovt mjøl, surmjølk og potet. Takkebakst er flott turmat.

I Numedal derimot lages kling med fint eller halvgrovt mel av ulike slag, og med uendelige variasjoner på type smør, rømme, om den den er tjukk eller tynn, med smør og sukker eller uten. 

I Flesberg er klingen feit med eggeplommer, fløte og helmelk, og egner seg best til kaffen. I Nore spiser de rakfisken i søt lefse, mens i Uvdal skal lefsa være uten sukker til rakfisken, men selvfølgelig med sukker som kaffemat.

Prøv kling i tursekken, fyll den med fisk, spekemat, helfeit brun geitost eller spis den ferdig smurt med sukker. Kling passer til alt alltid.

Steike på sneis

Om været tillater det er det å steike mat på bål i naturen godt. I Tinn har de til og med et eget uttrykk “Steikje på sneis”. Sneis er en kvist av lauvtre som du kan spikke til på stedet, eller du kan ha med deg en i sekken. Sett på rå kurv (middagspølse), speket kurv eller flesk. Du kan ha med deg kalde poteter i sekken og flåtet / fettet som kommer frå kjøttet drypper du på flatbrødet. God kurv får man tak i på lokalbutikkene, på Håvardsrud Seterliv og hos Uvdalsbua på Rødberg.